Filmarkivet

Tidligere premierer

Rockstar
Regi: Stephen Herek
Rock er definitivt in for tiden, men det er ingen unskyldning for å lage dårlig film. Og det har man gjort i rockstar. fortellingen om gutten som opplever drømmen og blir rockestjerne blir bare platt, kjedelig og usannsynlig. Styr unna.

Cecil B. Demented
Regi: John Waters
Cecil B Demented er vel også noe for mindretallet. Her får vi servert historien om en idealistisk filmgjeng som skal kuppe hollywood for å lage sin egen kultfilm. Her ropes det død over kommersiell film og sånn, men ojoj- nerd alert, nerd alert! Du skal være temmelig interessert i film for å ha glede av den her. Sære greier…

Bandits
Regi: Barry Levinson

Bandits er en litt mer lettspiselig greie. Billy Bob Thornton har jeg vært sur på siden han stakk av med Angelina Jolie, men må innrømme at han gjør en allright jobb her. Sammen med Bruce Willis utgjør han tospannet som gjør suksess i å rane banker. Så kommer det selvsagt ei dame inn i bildet (det gjør ofte det), og ting blir litt mer komplisert (som det gjerne blir).

 

En reise til Kadahar
Regi: Mohsen Makmalbaf

Reisen til Kadahar er jo en veldig interesant film akkurat nå, ettersom den skildrer hvordan det er å være kvinne i Afghanistan under taliban-regimet. Nafas er ei kvinne som vender tilbake til gamlelandet for å hjelpe sin suicidale søster, og sånn går nå filmen. Filmen ellers byr vel ikke på noen store filmatiske grep, og kan bli litt kjedelig til tider, men absolutt interesant, bevares.

Harry Potter og de vises stein
Regi: Chris Colombus

Så var det filmen alle har gått og venta på da. Harry Potter er endelig på filmlerrettet, til glede for små og store 11-åringer. Og joda, jeg kan med en gang si at det svinger av Harry Potter. Nå gidder jeg ikke bøye meg i tryllestøvet, for det er det mange nok som gjør, men en helt grei eventyrfilm har det blitt. Når det er sagt så tror jeg boka er bedre. Men det vet jeg ikke sikkert for den har jeg ikke lest. Ops sa jeg det høyt? Nåde, lover å lese den nå.

Kaptein Corelli’s mandolin
Regi: John Madden

Først skal vi til de greske øyer og andre verdenskrig. Italienerene under Mussolini har tatt styringen, noe som passer grekerne dårlig. Men etterhvert så viser det seg at italienerene er "good guys" de også, og da ligger det selvfølgelig an til en liten kjærlighetshistorie på tvers av leirene. Nicolas Cage er stødig og Penelope Cruz yndig, men jeg klart aldri å bli helt revet med av denne historien jeg. Terningkast gjesp.

Pianolærerinnen
Regi: Michael Haneke

Skulle ha ønsket at det samme gjalt for pianolærerinnen, men nei… Jeg forlot salen oppbrakt og emosjonelt ustabil. Filmen handle om ei dame i tredveårene som bor hos mora si og er klaverprofessor i Wien. Så langt er alt vel. Men så er det det her med at hun vanker i hardpornosjapper, spionerer på elskende par og skjærer seg i kjønnsorganet, det gjør meg litt mer uvel. Nå er det ingenting å ta filmen på, den er godt håndverk som det heter, men samtidig så destruktiv og ekkel at det ble litt sterk kost for meg. Det er ikke sånn jeg husker pianolærerinnen min nei! Tror jeg da…

Hedwig and the angry itch
Regi: John Cameron Mitchell

handler om en østysk gutt som skifter kjønn og turnerer USA med rockebandet sitt.
Ikke noe for homophobe, men derimot en flott opplevelse for elskerere av David Bowie og Lou Reed.

Baby boy
Regi: John Singleton

Yo what’s up in tha neighbourhood? Det som er up er en ghettofilm med følelser i sentrum. Ikke helt min greie det her, må innrømme det. Det hele blir litt ensporet og stereotypt, om Jody som skal liksom være en mann, men oppfører seg som en baby. Bro’s, det må kunne gå an å vente litt mer av dere enn det her.

Don’t say a word
Regi: Gary Fleder

La meg presentere den nye heltetypen i Amerikansk film; Glem detektiver, militær, politi ogsåvidere, barnepsykiateren er den som ordner opp nå for tida. Michael Douglas spille helten som får datteren sin bortført, og må ta saken i egne hender. Resultatet blir en film med litt nerve, men bare litt.

Atlantis
Regi: Gary Trousdale, Kirk Wise

Atlantis er vakker, stilren, pompøs, actionfylt, men i alt dette drukner den varme gode humoren som har kjennetegnet disneyfilmer. Historien er jo fascinerende, men drukne i teknikkmasturbasjon, ja du hørte meg. Effektronk.

Apokalypse Now
Regi: Francis Ford Coppola

Er vel kanskje kjent for de fleste. Siden 1979 har filmen blitt 49 minutt lengre, og er nå oppe i svimlende tre og en halv time. Likefullt et mesterverk, en fantastisk filmskildring av en tullete krig, med andre ord kanskje like aktuell i dag. Apocalypse Now byr på flotte skuespillerprestasjoner, gode bilder, drama og ettertanke… og blir kanskje en halvtime for lang for noen.

American Pie2
Regi: J.B. Rogers

Hva skal en si om American pie 2 da? Så du eneren? Da har du sett denne også. Jeg skal ikke si – som visse forståsegpåere – at dette er elendig. La gå at filmen har høyere kroppsvæskefaktor enn en gjennomsnittlig presidentperiode i det hvite hus, men det oppstår faktisk etpar ganske så komiske situasjoner her. Hele persongalleriet fra førstefilmen er på plass, med den forståelsesfulle faren som min personlige favoritt. And there was this one time, at the bandcamp… Alt skal være så modent for tida. American Pie er det ikke.

Den fabelaktige Amelie fra Montmartre
Regi: Jean-Pierre Jeunet

Amalie finner plutselig ut at hun skal gjøre verden til et bedre sted for sine medmennesker, noe som blir utgangspunktet for en finurlig, varm og morsom film. Denne franske filmen er absolutt anbefalelsesverdig, i sin vakre enkelhet.

A.I.
Regi: Steven Spielberg

Litt mer komplisert blir det i Spielberg-monsteret Artificial Intelligence. Man skaper en robot som er i stand til å føle og elske, og plasserer den som et barn i en vanlig familie. Dette vekker mange store spørsmål, uten at filmen i og for seg gir noen svar. Haley Joel Osment spille overbevisende, men filmen kunne med fordel sluttet en halvtime tidligere.

Legally Blonde
Regi: Robert Luketic

Er det noen som virkelig kunne ha trengt å ha sluttet en halvtime tidligere pluss litt kunstig inteligens så må det være skaperne av Legally Blonde. En film for blondiner, med blondiner, og tydeligvis av blondiner. Lille Elle blir ikke tatt på alvor som blondine og tar opp kampen. Litt sånn "blondiner foren eder" her, og det kan dere virkelig trenge etter Lovlig blond, som er en lovlig dust film halvveis reddet av Reese Witherspoon.

VENGO – FLAMENCO I BLODET
Regi: Tony Gatlif

Vi starter med Vengo, en spansk film om Sigøynera, blodhevn og ikke minst flamenco. Masse flamenco! Først syntes æ det va heftig, dernest interessant, etter hvert kjedelig og te slutt direkte irriterende… Flamenco my ass.

 

 

Italiensk for nybegynnere
Regi: Lone Scherfig
Danskene spyr ut nok en dogmefilm, og selv om dogmebegrepet begynne å bli litt slitt, så fungerer den filmen her fint. I hvert fall hvis du er singel, høstdepressiv og klar for litt optimistiske inputs, så er Italiensk for nybegynnere en søt film. Kjærligheten varer lengst, og ja- det går bra te slutt.

 

Shrek
Regi: Andrew Adamson, Victoria Jenson
Den største forskjellen på Disney og Dreamworks er at sistnevnte ikke trenger å være så fordømt korrekt, noe shrek er et bevis på. En befriende morsom film om trollet som redde prinsessa, med de komplikasjonene det fører med seg. For- er det ikke sånn at Den som redder prinsessa også skal få henne?? Imponerende animasjon og gode stemma, i hvert fall i orginalversjonen.